Ten Ryu no Kon

I Dojo Shizens filmer er pusten nesten alltid høylytt, for å hjelpe eleven å følge pusterytmen; slik skal kataene egentlig ikke pustes.

I bunkai går du fram og kommer deg bak makkeren, og kaster derfra – du fortsetter bevegelsen hans i stedet for å stanse den. Angriper han beinet, kan du gå ut til den ene eller den andre siden.

Nanbudo Italias studieprogram teller den som den tiende av elleve bo no kata, foran Sei Ryu no Kon. Nanbudo dojo Heiwas våpenliste skriver Bo Ten Ryu, 棒天竜, den fjerde av fem Bo Nanbu Kata. Heiwas våpenprogram fra 2016 fører den sammen med Bo Sei Ryu som yudansha-kata på jokyu, det siste av tre nivåer, med bunkai for yudansha-kataene, Bo Yudansha Kata Bunkai, under bo kata bunkai, og dan-arket fra 2020 har Bo Ten Ryu blant kataene en kandidat til 1. til 3. dan kan velge mellom.

Fransk Wikipedia fører Ten Ryu, himmelens drage, blant bo-kataene etter Bo Nanbu Shodan, med Sei Ryu og Kyu Ryu etter seg. Den engelske Wikipedia-artikkelen, i siste versjon før den ble slettet i 2011, fører Ten Ryu først under bo, foran Sei Ryu.

Dojo Shizen forteller at Ten Ryu er den eneste kataen Nanbu lærte dem som er stavens egen; shihotai-ene, Nanbu Shodan og andre former med bo var tilpasninger av former for tomme hender. Den var tenkt som den første av tre, med Sei Ryu, den blå dragen, og Kou Ryu, den gule, etter de mytologiske voktere, de fem elementene og de fem stjernebildene. Men mot slutten av 1990-tallet eller i begynnelsen av 2000-tallet la Nanbu våpenarbeidet til side. Ten Ryu hadde han alt lært bort i karateskolen sin, Sankukai, med svært få forskjeller, og klubben finner den også i okinawansk kobudo – de to andre har den ikke funnet, i hvert fall ikke under de navnene.