Shihotai

En shihotai er en kort form som gjøres mot fire retninger etter tur: vest, øst, sør og nord. Mønsteret er det samme i alle sju: et kryss, alltid ut mot et hjørne og tilbake. Noen legger det på diagonalene, med kroppen vendt mot de fire retningene mellom himmelretningene og et mellomsteg fra den ene diagonalen til den neste.

Stillingen skal holdes: zenkutsu dachi, fremre bein bøyd nitti grader og bakre bein rett, ryggen rett hele tiden og blikket framover.

Åpningen og avslutningen er de samme i alle sju. Etter hilsenen og kataens navn, fra musubi dachi og på innpust, løftes armene ut til sidene, underarmene krysses foran brystet, og hendene lukkes og trekkes ned til sidene av ribbeina med albuene bakover; så holdes pusten et øyeblikk. På utpust senkes hendene til sidene av beina, og knærne bøyes litt. Etter kataens siste teknikk føres begge armene bakover til høyre med åpne hender, som i tenshin gedan barai, med nesten all vekt på høyre bein i kakato dachi og blikket etter hendene ned langs diagonalen. Så vender du 45 grader til venstre ved å flytte bare venstre fot, med underarmene krysset og hendene åpne, og gjør åpningsbevegelsene en gang til før hilsenen.

Med underarmene krysset til slutt holdes blikket på motstanderen mens du teller stille til tre på japansk. Så går du til musubi dachi med blikket framover, fører armene tilbake fritt foran deg og hilser med «ossu».

Hver shihotai rommer tre slags oppmerksomhet. Åpningen er zenshin, sinnet vendt mot det som ennå ikke har skjedd; arbeidet mot hver retning er chushin, oppmerksomheten mens handlingen pågår; og pausen rett før det siste steget er zanshin, årvåkenheten etter handlingen, holdt i kamae.

Som alle kataer har en shihotai sin bunkai, sin anvendelse som selvforsvar. Den arbeides først når nanbudokaen er kommet lenger. Den øves både som ippon kumite og som ren bunkai.

Shihotai er de første kataene en ny elev møter. De læres nesten med en gang, og i dem går man inn i zenkutsu dachi fra en hilse- eller oppstillingsstilling og vender fra den til en annen. En shihotai har tolv bevegelser, mot over førti i de lengre kataene. De følger med lenge: Nanbudo Sakuras programmer fra brunt til svart belte, og videre til 2. og 3. dan, fører opp alle seks igjen.

Pensumet til Nanbudo Sandefjord krever alle sju: Tsuki, Ten og Chi til 5. kyu, Hasu, Ki og Mizu til 4. kyu, og Ku til 1. kyu, der arket kaller den «Kido ho Shihotai».

Seks av dem, Tsuki til Mizu, går også med bo, staven, som Bo Shihotai.

Navnet deles shi fire, ho retninger, tai kropp: å flytte kroppen mot de fire himmelretningene.

Ho kan også leses som hjørner: kroppen som går til de fire hjørnene. Navnet viser til mennesket som vender seg mot alle fire himmelretninger, og det leses som en leveregel: den som vil utvikle seg, må kjenne alle synsvinkler, så reis, lytt, studer; alle har en sannhet å fortelle, og ingen skal bli stående stivt i én retning. De fire retningene knyttes til Kyotos fire voktere og de fire elementene, med det femte i midten.

Fem av shihotaiene er oppkalt etter noe i naturen: Tsuki er månen, Ten himmelen, Chi jorden, Hasu lotusen og Mizu vannet. Hver bruker sine egne teknikker, som Shihotai Mizu, Shihotai Ki og Shihotai Hasu viser.