Kido Ho

Kido-ho handler om samspill med den naturen vi er en del av, og med motstanderen, som dermed blir til en partner, og det er essensielt i Nanbudo. Prinsippene føres også over i praktisk partnertrening, med fokus på tanden, rokyu, yusen og seichusen.

Studiet av kido-ho begynner med in-yo. Til pust og bevegelse hører setten, berøring, og partnerarbeidet nanbu sotai aiki undo. Tanden øves for seg: tanden renshu, tanden og hara, tanden kokyu ho. Kido-ho omfatter også meridianer, punkter og meridiansystem (kei, tsubo, keiraku), kroppens sentrum og tyngdekraft (chushin, shinryoku), energiarbeidet tatt fra hverandre med en partner, ki no bunkai, og chuyo, midten, sammen med kosoku, hindringene. Seishinho, vibrasjon gjennom lyd, hører både til kido-ho og til noryoku kaihatsu ho, der den står ved siden av kotodama.

Kihon går gjennom kido-ho slik det går gjennom de to andre delene av nanbudo, og er en viktig del av hver teknikk og hver gruppe av teknikker i den.

Kido-ho er den andre delen av progresjonen i nanbudo, og øvelsene arbeider med ens egen energi. De har to mål: å utvikle de høyere evnene, og å styrke hele organismen.

Nanbu brukte kido-ho til å bringe energien i likevekt. På samlingen i Barcelona i 2009, etter sotai randori, shihotai og Shin Tajima, ga han søndagen til kido-ho, for at deltakernes energi skulle komme i balanse igjen.

Nanbudo Sandefjords pensum krever deltakelse på et kido-ho-helgeseminar ved 3., 2. og 1. kyu og ved shodan, og kaller hvert av dem et graderingskrav; ved 3. kyu er det det grunnleggende seminaret. I kolonnen for Keiraku Taiso står det ved 2. kyu, 1. kyu og shodan at formene øves på helgeseminar.

Verdensforbundets kyu-hefte graderer kido-ho i samme rad som Noryoku Kaihatsu Ho, fra 7. kyu. Fra 7. til 4. kyu legger hver grad til bevegelser av Ki Nanbu Taiso; 3. kyu legger til tsuki i Nanbu Tenchi Undo, 2. kyu den første Nanbu Keiraku Taiso, og 1. kyu den første Nanbu Ki Undo, Shihotai Ku og tsuki i Nanbu Shizen no Ki Undo. Samme rad har Mitsu no Chikara ved 5. kyu og Nanatsu no Chikara ved 1. kyu.

Forbundets dan-reglement gir kido-ho en egen kolonne, ved siden av Noryoku Kaihatsu Ho. 1. dan ber om Ki Nanbu Taiso og den første Tenchi Undo og Keiraku Taiso, og hver dan til 4. dan legger til de neste, opp til den fjerde Tenchi Undo og den sjuende Keiraku Taiso; 3. dan legger også til Shizen no Ki Undo, 4. dan Nanbu Kidoho, og 5. dan shoshuten og daishuten. De generelle kravene følger delen gjennom dan-gradene: 1. dan bekrefter 1. kyu med en åpning mot kido-ho, 3. dan begynner å forene Budo Ho og kido-ho, ved 4. dan er begge knyttet sammen med Noryoku Kaihatsu Ho, og ved 5. dan er alle tre mestret og kan forklares og gis videre.

Nanbudo dojo Heiwas program gir hver grad to kolonner, Budo Ho og kido-ho med Noryoku Kaihatsu Ho. Den andre begynner ved barnegradene med seiza, seikoza, za rei og kokyu ho, legger til en innføring i Ki Nanbu Taiso ved 8. kyu, tar én form av Nanbu Tenchi Undo ved hvert trinn fra halvtrinnet foran oransje belte til grønt belte, Nanbu Shizen no Ki Undo ved halvtrinnet foran blått belte og Shihotai Ku ved blått belte, og Nanbu Keiraku Taiso fra halvtrinnet foran brunt belte til 1. dan. Dan-gradene legger til Nanbu Keiraku In Yo Taiso, Ki Undo med daishuten og shoshuten, Genki Nanbu Naikei Taiso, Nanbu Tenchi Undo i par, og teori.

Til dan-eksamen hos Nanbudo dojo Heiwa velger kandidaten elementer fra lister, blant dem 29 kido-ho-øvelser: tre ved 1. dan, fire ved 2. dan og fem ved 3. dan.

Nanbudo Sakura stiller opp Ki Nanbu Taiso, Nanbu Tenchi Undo og Nanbu Keiraku Taiso under Ki do hô på nettstedet sitt, men graderer dem i programmet fra brunt til svart belte under en annen overskrift, Salud física y mental, fysisk og mental helse: tre øvelser i steget til svart belte, seks i steget til 2. dan og ni i steget til 3. dan.

Carlos Medina, lege og 6. dan, skriver at de helbredende lydene varierer fra skole til skole og fra lærer til lærer, mens forbindelsen til organene alltid er den samme. Rekken han gir, er SHI for leveren, øynene og galleblæra; HAU for hjertet, tunga og tynntarmen; HUU for milten, leppene og magesekken; SSS for lungene og tykktarmen; UOO for nyrene, korsryggen og blæra; og HII for den tredelte varmeren og hjerteposen. Her finnes ingen fast regel, sier han: man følger læreren i sin egen skole, for hver lærer har sin metode.

I nanbudo sies lydene A, E, I, O, U og Y, den siste som i «ei», foran grunnpunktene, tsubo, på de to karene som danner den lille sirkelen. Øvelsen begynner med en utpust som tar ut den negative energien, og en innpust som tar inn frisk ki; så føres hendene forbi hvert punkt mens lyden sies, og pusten åpner punktene og de to karene. Langs ninmyaku, som går opp langs forsiden, er punktene eiin i mellomkjøttet, sekimon og kikai tanden mellom skambeinet og navlen, shinketsu i navlen, koketsu mellom navlen og brystbeinet, og danchu midt på brystet. Langs tokumyaku, som går opp langs ryggen og over hodet, er de meimon, daitsui, nouko, hyakue, shine og shintei øverst på pannen. Hyakue er den viktigste inngangen for ki.