Nanbu Keiraku Taiso

Seriene følger samme filosofi som Nanbu Shizen no Ki Undo og gjøres mot de fire himmelretningene, alltid med riktig pusterytme. Man gjør seg klar til starten i heisoku dachi, med føttene samlet. I alle sju gjelder det å følge med på detaljene i fingrene, finessene i de sammenkjedede bevegelsene og vendingene, og hvordan føttene støtter.

Ichiban gjøres i myke bevegelser mot de fire himmelretningene. Lær rekka først. Den åpner med geometriske former – sirkler, en trekant, et rektangel – og arbeides så i fire retninger. I hver av dem holdes sirkelens akse på linje med ninmyaku: stopp på den samme linja hver gang, med en liten bevegelse, og hold kroppen rett. Knekk håndleddene godt innover, ha vekten på bakre bein og skyv, og ikke strekk deg for langt. Når teknikken sitter, arbeid med pusten, og så med å se for deg energiens vei gjennom meridianene; steg for steg, rolig, kommer kontrollen og de gode virkningene.

Ichiban begynner i musubi dachi, og navnet sies lavt, ikke ropt: det er en kata for en selv, en kamp mot seg selv og ikke mot motstandere. I åpningen løftes venstre hæl, så foten bare hviler på tåballen. Pusten er naturlig, uten å presses, i en rytme som er behagelig. Først gjøres den mot øst og vest, for å ta imot solas energi, så mot nord og sør, for magnetismen polene utøver på oss her på jorda. I hver retning går blikket først. Den ene foten trekkes inn på 45 grader med hælen i gulvet, hendene kommer til midjehøyde uten at fingrene møtes, og blikket senkes mot midten mellom dem før skyvet. Så går vekten bakover, med det fremre beinet strakt og det bakre bøyd, og kroppen vrir seg rolig mens knærne blir stående; når den ikke kommer lenger, lukkes albuene, uten å presse. Hånda følger så en tenkt linje fra sankon gjennom rokyu til yusen, ned mot foten. Gjennom hele formen beveges stillingen med omhu og hvert ledd holdes på linje, for det er der virkningen på kroppen kommer fra.

Niban er litt mer sammensatt enn den første. Punktene Gokoku i hånda, Fukuto midt på låret og Sanri der leggen begynner på utsiden er særlig viktige. Foten støtter på yttersiden, og på tå på knokene av fjerde og femte tå; pekefingeren hviler oppå langfingeren, som berører eller presser punktene.

I Sanban støtter foten på stortåa i detaljene, hendene krysses i andre og fjerde hjørne ved første fingerledd, fjerde finger støtter ved L4/L5 og ved C7, og tomlene masserer ned og opp langs konsepsjonskaret. Som i den første legges det vekt på forbindelsen mellom rokyu og yusen. I Yonban masseres lymfesystemet i andre og fjerde hjørne, over punkter ved øynene, nesevingen, ansiktsnerven, nakken, kappemuskelen, terminus, bicepsfuren og ribbeina. Goban er trolig den mest innviklede og den lengste av dem alle, men med gjentakelse, og når man kjenner den indre logikken Nanbu bygde helsekataene på, er den ikke vanskelig å huske, gjøre til sin egen og begynne å nyte.

Ichiban, den første av de sju, stimulerer energien langs ninmyaku og tokumyaku, og den åpner og avslutter hver økt med Genki.

Når man øver Genki, begynner man alltid med Ichiban og velger så den eller de man vil arbeide med. De seks andre kan også kjedes sammen i en ring, der meridianene følger hverandre: lunge, tykktarm, magesekk, milt og bukspyttkjertel, hjerte, tynntarm, blære, nyre, hjerteposen, den tredelte varmeren, galleblære og lever, og så tilbake til lungen, fra Niban gjennom Nanaban og rundt igjen.

Mange gir de sju et bilde å huske dem etter: noen elter brød, andre ser en stor pelikan, en bustete fugl, en liten hund eller en foss som bruser ut.

Keiraku Taiso er øvelser som kanaliserer energien gjennom meridianene, blant helseøvelsene i Nanbudo sammen med Ki Nanbu Taiso og Tenchi Undo, og målet med dem alle er å bedre og bevare den fysiske og mentale helsen. De virker også på musklene, fordi de setter alle kroppens muskler i bevegelse, og på balansen og orienteringen. Ichiban arbeider tokumyaku og ninmyaku, guvernørkaret og konsepsjonskaret, energiens hovedvei, som går loddrett gjennom kroppens for- og bakside og møtes i perineum og i issen; langs denne linja ligger de viktigste energisentrene. Den rydder hovedveien så de andre seks kan sende sine meridianpar fritt, gir bedre kontroll over energien og gjør ledd og leddbånd smidigere.

Ichiban hjelper også til å jevne ut sinnsstemningen når man er altfor positiv eller altfor negativ, for å være svært oppstemt er like dårlig som å være for nedfor. Fysisk arbeider den med leddene og leddbåndene, særlig skuldrene, hoftene, knærne og anklene.

Hver av de sju har sitt eget arbeid. Ichiban retter og korrigerer, kyosei sayo, og gir god holdning og god balanse, gjør en klar til å ta imot og styrker forestillingsevnen og evnen til å se for seg. Niban utveksler og kommuniserer, koryu sayo, og gir utstråling og vilje til handling. Sanban tar opp og fordøyer, sesshu sayo, og gir lyst til å lære. Yonban kontrollerer og styrer, tosei sayo, og gir selvtillit og trygghet. Rokuban forsvarer, og Nanaban opprettholder. Til sammen fører de fra dagens vanlige menneske mot morgendagens, i fylde.

Øvd jevnlig hjelper Niban en innadvendt person som vil forandre seg til å puste bedre og å få lettere kontakt med omgivelsene: ki-en er stengt i en meridian, og viljen alene er ikke nok til å forandre noe. Jevnlig øvelse i alle sju skal gjøre hver og en bedre og føre mot harmoni mellom alle, med et smidig sinn, en smidig holdning og den åndelige smidigheten som trengs for å tilpasse seg og leve rolig i en verden som stadig forandrer seg.

Meridianene har også japanske navn, hver med sitt antall punkter: for Ichiban ninmyaku med 24 og tokumyaku med 27, for Niban haikei, lungen, med 11 og daichokei, tykktarmen, med 20, for Sanban ikei, magesekken, med 45 og hikei, milten, med 21, for Yonban shochokei, tynntarmen, med 19 og shinkei, hjertet, med 9, for Goban bokokei, blæra, med 67 og jinkei, nyrene, med 27, for Rokuban shinpokei, hjerteposen, med 9 og sanshokei, den tredelte varmeren, med 23, og for Nanaban kankei, leveren, med 14 og tankei, galleblæra, med 44.

Energien sirkulerer i hele kroppen, men går helst langs meridianene, gjennom punkter, tsubo, som virker på hvordan bestemte organer fungerer. Yin-meridianene ligger på kroppens forside, er lette og stiger; yang-meridianene ligger på baksiden, er tunge og synker. Ichiban bruker de to hovedkarene, som balanserer og harmoniserer hele kroppen; begge er både yin og yang, men konsepsjonskaret er mest yin og guvernørkaret mest yang. Hver av de seks andre bruker én yin- og én yang-meridian som virker på bestemte organer og gir dem balanse og god funksjon tilbake. Yin er lungen i Niban, milten og bukspyttkjertelen i Sanban, hjertet i Yonban, nyrene i Goban, hjerteposen i Rokuban og leveren i Nanaban; yang er tykktarmen, magesekken, tynntarmen, blæra, den tredelte varmeren og galleblæra.

Graderingsprogrammene sprer de sju utover gradene. Nanbudo Sandefjords pensum introduserer meridianøvelsene med kjennskap til Ichiban ved 3. kyu, og krever Ichiban og Niban ved 2. kyu, Sanban og Yonban ved 1. kyu og Goban, Rokuban og Nanaban ved shodan; fra 2. kyu står det at de øves på helgeseminar. Verdensforbundets kyu-hefte ber om Ichiban ved 2. kyu, og dan-reglementet om Ichiban ved 1. dan, Niban og Sanban ved 2. dan, Yonban og Goban ved 3. dan og Rokuban og Nanaban ved 4. dan. Nanbudo dojo Heiwas program fra 2016 har Ichiban ved 1. kyu han, Niban og Sanban ved 1. kyu og de fire siste ved 1. dan, og Nanbudo Sakuras program har Ichiban fra brunt til svart belte, Niban og Sanban mot 2. dan og Yonban og Goban mot 3. dan.

Alle Nanbu Keiraku Taiso ble øvd på sommerseminaret i Playa de Aro i 2010.

Også i 2000 gikk alle sju gjennom på sommerseminaret i Playa de Aro, der arbeidet med energien, bygd rundt Ki Nanbu Taiso og Genki, var den røde tråden, med en teoritime om energien og Genki. Noe var endret, og de som kunne dem fra før, måtte lære om igjen.

Nanbudo dojo Heiwas kido-ho-kurs over fem helger tar de to første meridianformene den tredje helgen, sammen med meridianer, punkter og meridiansystemet, den tredje til femte den fjerde helgen og den sjette og sjuende den femte, sammen med en analyse av systemet. En søndag i Nanbudo Sandefjord gikk til kido-ho og energisiden, med elementer fra Nanbu Ki Undo og Nanbu Keiraku Taiso. Sanban finnes også i en versjon tilpasset personer med funksjonsnedsettelse.

Nanbu laget systemet som kata, og laget også en In-Yang Keiraku Taiso. Nanbudo dojo Heiwas program fra 2016 ber om Nanbu Keiraku In Yo Taiso ved 2. og 4. dan.

Ichiban, som først het Genki Nanbu Ichiban, ble laget av Nanbu i 1995.

Gamle kursark fra et seminar i Durfort-Lacapelette i Frankrike kaller settet Nanbu Genki no Kata og Genki Nanbu Undo, og lista som nevner alle sju, kaller delene Genki Nanbu Ichiban til Nanaban. En tabell blant arkene teller de fire første som Nanbu Genki Shodan til Yondan, men i utkastet til den er Shodan rettet til Ichiban. I 2002 het de Nanbu Genki Ichiban til Nanaban i det franske forbundets nyhetsblad, og i 2003 het den første der fortsatt Genki Nanbu Ichiban.

Nanaban, den siste av de sju, var nytt på Nanbus internasjonale seminar i Durfort i Frankrike 17.–19. mars 2000, og fullførte settet. Deltakerne kalte den den nyeste oppskriften for lever og galleblære, de to meridianene den arbeider med.