Hyakuhachi

Kataen blander raske og langsomme teknikker, med mange kast, nedtak, dytt og leddlåser.

Hyakuhachi begynner i neko ashi dachi, med hånda ned fra øret og shuto mot brystet. Til yoko geri vris støttefoten, og stillingen rettes opp etterpå; neko ashi dachi står her sidelengs, og vris ikke for å gjøre yoko geri lettere. Så kommer shuto uchi som blokk og kansetsu geri, yoko geri mot kneet, med kneet løftet først, og det samme til venstre; så sampo dachi, halvmånestillingen, med haito og shuto, der hoften vrir seg litt for hver. I en neko ashi dachi på diagonalen, med hælen oppe, blokkerer og griper den ene hånda motstanderens arm på én gang, med albuen høyt, og den andre kommer inn på skrå og bryter armen nedover, mens den gripende hånda vris ned. Hånda som brøt armen, går så bak og griper, og venstre fot går fram i shiko dachi, med rett rygg og age uchi mot armhulen, mens den andre hånda holdes inntil. Etter det kommer mae geri chudan og age empi, et stigende albueslag i shiko dachi, der hånda som grep, nå vender håndflaten ned.

I den andre delen går stillingen tilbake i neko ashi dachi, med rett rygg og ura mawashi uke. Så, med blikket mot høyre, går venstre fot bakover i sampo dachi med haito uke, tommelen godt inn, og gedan barai eller shuto uchi. Venstre hånd griper, kakete, og høyre kommer nedenfra og opp, over armen, og bryter den mens hoften vrir seg og nevene er knyttet; stillingen er sampo dachi, med setemusklene spent. Senere slår høyre hånd åpen mens venstre neve holdes knyttet, mot skrittet. Armene løftes, beina bøyes klar og kroppen går bakover: beina bøyd, ryggen buet og slaget med kiai, munnen åpen idet det treffer. Så kommer en blokk med høyre hånd over venstre, begge hendene loddrett, og venstre hånd griper deretter: morote kakete, eller morote uke, siden det er en blokk. I nio dachi tar venstre hånd motstanderens ankel eller legg og høyre kneet hans og trekker bakover så han faller, og så det samme på den andre diagonalen. Mot slutten går venstre fot i neko ashi dachi på skrå mot siden, 45 grader på angrepslinjen.

Læreren i Sabiñánigo, som stoler på notatene sine, rundt to hundre kurs med Nanbu og daglig trening i nanbudo alene, sier at denne neko ashi dachi alltid har stått på diagonalen, 45 grader, fra kurset der Nanbu lærte bort kataen til de siste utgavene.

Neko ashi dachi vendt sidelengs er vanskelig for alle, men teknikken skal ikke endres: én ting er at nanbudo tilpasser seg oss, en annen er å utnytte det.

Nanbudo dojo Heiwas utvalg av bunkai, forklart på engelsk, går gjennom noen av anvendelsene: blokker, gå inn, grip, beveg deg mot ditt eget sentrum og kast – pass på hodet – og hold ham der. Eller gå inn på innsiden og bryt armen, så kne eller kumade, med hele vekten på ham.

Grepet i neko ashi dachi på diagonalen leses som en blokk som samtidig griper angriperens arm, og hånda som kommer inn på skrå, bryter armen. I den andre delen gripes en arm og brytes nedenfra, en blokk følges av et grep og et drag som bryter skulderen, og fra nio dachi tas angriperen ned etter ankelen og kneet.

Klubbenes programmer plasserer Hyakuhachi ulikt. Nanbudo dojo Heiwa ber om den ved 2. dan, sammen med Kaguya Hime, og om bunkai til sju spesialkataer, denne blant dem, ved 5. dan. Nanbudo Sakuras program legger den til, sammen med Sanpo Dai, ved trinnet fra 2. til 3. dan. Nanbudo Italia fører den blant de tolv kataene i den fjerde delen av studieprogrammet, som gjøres alene, eller i par som bunkai.

I konkurranse står den på dommerkommisjonens liste over kataer en senior kan stille med, og den er en av tre spesialkataer som også står på lista for kadetter og juniorer.

Kururunfa hørte etter alt å dømme ikke til Kanryo Higaonnas linje: Go Ken Ki lærte den bort til Chomo Hanashiro og Chojun Miyagi, og de førte den videre. Bortsett fra Ikkyoku hører de kataene Nanbu tilpasset fra karate, til Naha-linjen.

Kururunfa står for tallet 17, og 108 er i karate tallet til Suparinpei, som ved første øyekast ikke har noe med denne kataen å gjøre. Kataen fikk likevel navnet 108, som et nikk til den symbolske vekten tallet har i Japan. Filosofisk viser den til å «holde jorda» og til «bølgenes komme og gå», bilder som går igjen i nanbudo.

Det er en buddhistisk kata, og de 108 er livets illusjoner.