Mae geri

Sparket treffer med tåballen: foten strekkes og tærne trekkes opp. Kneet løftes, beinet strekkes, og kneet bøyes straks tilbake, så foten kan settes ned akkurat der man vil uten at balansen går tapt. Sparkes det i bevegelse framover, kontrolleres landingen: man skal ikke la seg dra med framover, for noe annet kan følge, et tsuki for eksempel. For å øve på det kan foten settes ned til siden eller bak i stedet.

Tre feil går igjen. Hælen på støttefoten løfter seg: da går balansen, og sparket blir svakt, så hold støttebeinet bøyd gjennom hele sparket og ikke strekk deg opp på det. Støttefoten vris for å nå lenger: da er man ikke klar for det motstanderen gjør, så hold foten fast og kom tilbake. Og beinet blir stående ute, eller faller ned før det trekkes tilbake: det gir motstanderen beinet og gjør balansen vanskelig, så bøy det tilbake også når sparket bommer.

Kneet løftes først. Ryggen står rett og stille gjennom sparket, og garden blir der den er i stedet for å falle.

Mae geri går klassisk mellom beltet og brystet. Det trengs ikke høyere, heller ikke mot en høyere motstander: jo høyere sparket går, jo vanskeligere er balansen. Sparket kan piskes eller trykkes gjennom; det er samme teknikk, den ene bare mer støttet enn den andre, og i begge bøyes beinet tilbake så man styrer hvor foten settes ned.

Nanbudo kaller, som de fleste karatestilarter, roten av tærne chûsoku, 中足. Strengt tatt ville chûsoku likevel være fotsålen under mellomfotsbeina, den delen som hviler helt mot gulvet, og det riktigere navnet ville være jôsokutei, 上足底 – flaten som dannes når tærne trekkes opp, den som brukes både i mae geri og i den opprinnelige mawashi geri.

Sparket kan øves fra zenkutsu dachi, som gyaku mae geri med bakre bein, chudan mot magen, og tilbake til stillingen etter hvert spark.

Med fremre bein heter sparket jun mae geri, og det brukes både i forsvar og i angrep.

I Randori Tori, de sju grunnangrepene, er det tredje og fjerde angrepet mae geri mot magen, først med høyre bein og så med venstre. I øvelsen med tenshin gedan barai er det mae geri mot magen som blokkeres. I Nanbu Nidan går mae geri med fremre bein mot magen, fordi motstanderen er bøyd framover, og foten settes ikke ned, for kataen fortsetter til den andre siden.

Randori Ni no Kata ble tidligere øvd i sen no sen fra første stund: rett mot angrepet, uten å vike, med mae geri eller jun geri idet tsukiet startet. Misforstått ble det en kraftprøve, mae geri mot magemusklene, og av forsiktighet øves formen nå i go no sen, men også i sen no sen, med den beskyttede unnvikelsen og sparket samtidig.

Tre i rekke er det Niban: Mae Geri Sanbon Renzoku Waza, den andre av Nanbudo dojo Heiwas sju sanbon-serier.

Verdensforbundets kyu-hefte ber om mae geri fra 7. kyu, i delen Atemi Waza, og på hver grad etter den fram til 1. kyu. I Frankrike står det i grunnteknikkene for 1. dan og gradene over, og det er ett av angrepene i ippon kumite.

Ved dan-graderingen øves det på tre måter: tre mae geri over tre steg, en halv vending og tre til; fra zenkutsu dachi mae geri og tilbake til samme sted, i kjede med andre angrep som oi tsuki og yoko geri; og mot et mål makkeren holder, med bakre bein, chudan, minst tre ganger, mens kandidaten tilpasser avstanden hver gang makkeren flytter seg.