Mawashi geri

Kneet løftes ut til siden, med foten like høyt som kneet; de smidigste har kneet høyere og vrir foten for å treffe høyere, men som standard er fot og kne i samme høyde. Så dreier hele hoften, ikke først kneet og så resten: mawashi geri er sirkulært både i hoften som slår og i støttefoten. Idet beinet strekkes, svinger støttefoten til hælen peker mot målet. Blir den stående rett, mister sparket kraft, og kneet eller hoften kan ta skade.

Bakre hånd trekkes bakover idet beinet går opp; det gir fart, hjelper sparket fram og holder balansen. Fremre hånd blir der den er, som gard: idet foten settes ned, er man sårbar, og den hånda kan avlede et slag. Beinet er tungt, så man lener seg den andre veien for å holde balansen. Etter treffet bøyes kneet, beinet føres tilbake samme vei som det kom, og foten settes ned der den kom fra; den får ikke falle. Sparket går gedan, chudan mot brystkasse og mage, eller jodan mot hodet.

Sparket treffer med vristen.

Det gjelder ikke å få beinet høyt, men å gjøre sparket riktig. Den som ikke kan løfte beinet så høyt, for eksempel på grunn av en skade, sparker lavere, og hver gjør teknikkene etter egne fysiske forutsetninger. Støttefoten skal likevel vris, ellers tar ankelen og korsbåndene i kneet belastningen.

Før sparkene varmes bein og hofter godt opp, og de første gjentakelsene er rolige: muskelen får beskjed om hva som kommer, og beinet løftes litt mer etter hvert som den blir varm. Sparket kan øves med hendene på en stol: lavt først, i høyde med beinet til en annen, med vristen strukket, kneet bøyd og musklene rundt ankelen spent, så gedan, chudan og jodan etter tur. Med hendene på stolen treffer sparket litt foran linjen til kneet, så hoften gjør jobben. Deretter kommer sparket over en lav krakk i høyde med magen, og mot ansiktet, med mer tid mellom sparkene til å finne stillingen igjen. Vil ikke støttefoten vri seg, kan en sokk la den gli litt.

Med fremre bein heter det jun mawashi geri, et raskt og overraskende spark.

I Randori Tori, de sju grunnangrepene, er det femte og sjette angrepet «Mawashi Migi» og «Mawashi Hidari»: et rundspark med høyre bein mot hodet, så det samme med venstre, etter to tsuki og to mae geri. Nanbudo Club de Bourg-la-Reine viser det også i den sjuende kombinasjonen, nanaban: gyaku tsuki på stedet og straks mawashi geri, eller omvendt, og før slaget skal begge føttene stå i gulvet, ellers har det ingen kraft. Det hører også med i Sotai Randori, sammen med et tsuki.

Nikko Nanbudo Club Genève har mawashi geri i den tredje av sine chokusen-kombinasjoner, forsvar mot det i den fjerde og femte, og sparket sammen med kaiten tsuki i den tredje kaiten chokusen-kombinasjonen. Tre i rekke er det Sanban: Mawashi Geri Sanbon Renzoku Waza.

Verdensforbundets kyu-hefte ber om mawashi geri fra 6. kyu, i delen Atemi Waza, og på hver grad etter den fram til 1. kyu. I Frankrike står det i grunnteknikkene for 1. dan og gradene over, og det er ett av angrepene i ippon kumite, med høyre og venstre bein.

Ved dan-graderingen er det en av teknikkene som gjøres mot et mål makkeren holder: med bakre bein, jodan eller chudan, minst tre ganger, mens kandidaten tilpasser avstanden hver gang makkeren flytter seg.

Flaten som dannes når tærne trekkes opp, er den som ble brukt i den opprinnelige mawashi geri, som i mae geri.