Kansetsu Randori Ichi No Kata

I niningake mot flere angripere kan forsvarene fra denne formen brukes på den første tsuki-serien, sammen med forsvarene fra Suwari Randori Ichi no Kata, som en øvelse i koordinasjon og intellektuell ferdighet.

Formen er arbeid på leddene, det som feilaktig kalles luksasjoner. Den er blant de vanskeligste randoriene å utføre: til vanskeligheten i teknikkene kommer kontrollen over makkerens ledd i rett øyeblikk, så makkeren ikke blir skadet.

Oslo Karateklubbs pensum ber om den ved 1. dan, svart belte, og Nanbudo dojo Heiwas program ved 1. kyu, brunt belte, sammen med Kansetsu Randori Ni no Kata. Nanbudo Sakuras program tar den med fra 2. til 3. dan, blant atten randorier. Verdensforbundet fører den opp på samme linje som Kansetsu Randori Ni no Kata, og Nanbudo Italias studieprogram fører den blant sine seksten randori no kata.

Grunnbegrepene i kansetsu randori begynner man vanligvis å arbeide med på lave grader, og fra blått belte går man i dybden.

De to kansetsu randori er blant de siste randoriene Nanbu laget: etter dem utvidet han arbeidet til de tre suwari kansetsu, og så til sotai med hele dets tekniske bredde.

Formen var ny våren 1999: Nanbu lærte den bort på vårseminaret i Durfort-La Capelette i Frankrike, som en effektiv og smertefull randori som samler alle teknikkene som brukes i nanbudo. Han varslet samtidig at Kansetsu Randori Ni no Kata og San no Kata skulle komme senere.